Myrland.info

Tidligere elever og lærere var samlet på Hanøy skole i Raftsundet helga 8.-10. august 2008  for å minnes en annerledes skolehverdag.

Den gamle skolebygningen med kapell og tårn troner hvitmalt i Hanøyvika, ved innløpet av Raftsundet. Omkring ruver grønne fjell, foran vasker våte bølger. Her ble det drevet skole i 74 år.
Utsikten fra klasserommene er vakker. Det ser vi nå, om ikke da vi var barn. Da var det båtlivet på sundet som trakk oppmerksomheten når timene ble lange.
Fire tidligere lærere og 28 tidligere elever deltok helga 8.-10. august på mimretreff for oss som var ved Hanøy skole fra skoleåret 1963/64 og fram til skolen ble nedlagt i 1986. Også fire mødre var innom, til et lite ”foreldremøte”.
Vi som gikk på Hanøy skole fikk en nokså annerledes barndom enn de fleste av våre jevnaldrende. Fram til 1971 var skolen internatskole. Fra høsten 1970 ble elevene i Raftsundområdet skysset med båt hver dag.

Skole og kapell
Hanøy skole og internat ble bygget i 1912. To år etterpå sto kapellet ferdig, med skyvedører mellom kapellrommet og de to klasserommene. Kapellet brukes fortsatt til gudstjenester, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Etter at Hanøy kirkeforening tok over ansvaret i 2005 har skolebygning, kapell og tårn fått nytt tak, og mye annet reparert og pusset opp. Mesteparten er gjort på dugnad, eller betalt for av innsamlete midler. Foreningen har 129 medlemmer, og innsatsviljen er stor.
– Vi har planene klare for videre oppussing, og mange ideer til driften, forteller Inger Marie Melkersen. Hun er kasserer i kirkeforeningen, og ildsjel både i arbeidet for å bevare bygningen og for å få til mimretreffet i år.

Mye moro
Som seg hør og bør ved en slik anledning var det de mange morsomme episodene som sto i sentrum på treffet. Noen husket ting andre hadde glemt. Vi ble minnet om ham som boret hull i taket over dusjen for å kikke på jentene, firing i branntau fra jenterommet natterstid, og andre pek og sprell som oppfinnsomme unger finner på. Utstillingen av gamle ransler, penaler, skolearbeider, herbarium, bilder og skolebøker vakte også stor interesse.
-Vi sendte ut en oppfordring til folk om å ta med ting, og det har de gjort, sier Melkersen, og viser fram ei lampe hun selv laget av ståltråd og bast.

Bitre tårer
Latter, gjensynsglede og muntre historier preget treffet, men ingen la likevel skjul på at det har blitt felt mange barnetårer i den hvitmalte bygningen. 18 av oss fremmøtte elever var internatbarn. Å bli sendt vekk fra mamma og pappa i 6-8-årsalderen har sin pris.
-Det var en tøff overgang, fra å ha fem hundre meters skolevei, til å reise hjemmefra mandag og komme hjem igjen lørdag, sier Geir Steffenakk. Han gikk første skoleår på Myrland, men måtte på internat da Myrland skole ble nedlagt i 1963.
Det var et nedslitt og gammeldags internat som tok imot ungene fra Raftsund- , Brottøy- og Myrland-området på sekstitallet. Egil Cato Hanssen minnes at de en gang kom til internatet og fant gutterommet iskaldt og vinduet knust. Moren måtte slå hardt i bordet for å få vinduet reparert før hun forlot sønnene der. Hun hadde tidligere opplevd å miste en elleveårig sønn på skolen, i en dødsulykke i skibakken i 1949. Det var en tragedie som ikke lett ble glemt. Tiår etterpå var det fortsatt restriksjoner på elevenes skibruk. Å transportere en flokk viltre barn over værharde havstykker var heller ingen risikofri affære. En elev fortalte at moren, som hadde flere barn på skolen, alltid talte dem når de kom i land fra skoleskyssbåten. Og først begynte å puste igjen når hun så at alle var der.

Lærer med blanke ark
Britt Bakkejord (nå Lund) kom som 18-åring direkte fra gymnaset til jobb som lærer og internatbestyrer i Hanøy høsten 1963. Narvikjenta reiste med sjøfly til Stokmarknes, lokalbåt til Hanøy, og ble rodd over sundet til skolen.
-Jeg hadde blitt fortalt at alt jeg trengte var der, og hadde bare med meg en koffert, forteller hun.
Hun fant en lærerhybel med et bord, en krakk og ei seng, uten madrass eller sengetøy. Læremidler fantes ikke. Starten på yrkeslivet ble en kamp med skolemyndighetene på Stokmarknes for å skaffe til veie det nødvendigste. Et sjokk var det også for ungjenta å få spørsmål fra husmora på internatet om hvor mange sekker potet og hvor mange slakt som skulle kjøpes inn for vinteren, og å måtte innse at hun var ansvarlig både for å føre regnskap for internatet og for å lage 17. maifeiring, i tillegg til å være eneste lærer ved skolen.
-I ettertid har jeg oppsummert året på Hanøy skole som det året jeg ble voksen, sier Britt Lund. Etter et langt liv som lærer rister hun på hodet over forholdene dengang, men berømmer elevene og folket i området for god mottakelse både da og nå.
-Det er flott å være her, og godt å se at elevene har klart seg så bra, sa læreren, som i år var tilbake i Hanøy for første gang siden våren 1964.

Utedo og fyringsovner
Undertegnede, som er fra Myrland, begynte på skolen høsten 1964, og husker køyesengene på et hustrig jenterom, der vinduene iset ned om vinteren. I andre etasje var det kjøkken, jenterom, gutterom, samt hybler for lærer og husmor. Om morgenen måtte husmor opp tidlig og fyre i ovnene. Vaskevann ble varmet på komfyren. Så sto vi der og hutret, foran en rekke bulkete vaskevannsfat på kjøkkenet. Først jentene, så guttene.
Utedoet sto på gårdsplassen, forskriftsmessig oppdelt i jentedo, lærerdo, prestdo og guttedo. Når vannet frøs, og det skjedde ofte, ble det båret inn snø som sto og tinte i store stamper.

Ho fru Nøis
Et navn ble nevnt både titt og ofte på treffet: Ho fru Nøis. Helfrid Nøis var nesten 65 år da hun startet som husmor på Hanøy skole. Hun hadde levd et mangfoldig liv; oppvekst i Øksnes, mange års jobb i Oslo, overvintringer på Svalbard, evakuert til Skottland under krigen, et liv portrettert i boka ”Ishavskvinne” av Tor Jacobsen. Fru Nøis var ei dame som ikke lett lot seg pille på nesen. Da hun kom til Hanøy høsten 1965 slo hun i bordet og truet med å få stengt hele det nedslitte internatet dersom det ikke ble utbedret. Smått om senn kom det ny brønn, vannklosetter, dusj, servanter med varmt og kaldt vann, og elektriske panelovner. Nye køyesenger, kopper og krus kom også på plass, til erstatning for kopper med skår og gamle, slitte senger. På en skole med mange uerfarne lærere, som vanligvis bare jobbet der ett år, skal man heller ikke undervurdere betydningen av et voksent, klokt menneske som ble i nesten seks år.
-Alle her husker vel fru Nøis med stor glede, oppsummerte Leif Ellingsen, også han sentral i organiseringen av treffet denne augusthelga.

Ikke lenge siden
I dag dundrer Lofast-trafikken forbi få hundre meter fra skolen i Hanøyvika. Fra Myrland til Hanøy skole kjører man nå på under ti minutter. Da vi gikk på skolen tok reisen en sjøsyk time med båt.
Det virker så lenge siden, men det er faktisk ikke mer enn knappe førti år siden unger i utkantbygder i Hadsel måtte flytte på internat fra første klasse. Vi som opplevde dette vet mye om hva det kostet av sorg, savn og engstelse, både for barn og foreldre. Det er et faktum som det ikke er noen grunn til verken å rosemale eller idyllisere.
Dette til tross: Som andre barn hadde også vi mye moro i skoletida. Og vi lærte å bli selvstendige, vi lærte å ta ansvar, vi lærte at det lite hjelper å sutre. Vi fikk en tøffere start enn mange jevnaldrende, men konklusjonen er som ved andre skolejubileer: De aller fleste har klart seg riktig så bra. Forrige helg mintes vi skoletidas gleder og sorger, og gledet oss over å treffe gamle skolevenner som i mange år av våre liv kom til å stå oss like nær som søsken.

Av Sissel Henriksen, elev 1964-1971 (tekst og foto)

Publisert i Bladet Vesterålen 16. august 2008

Fra venstre: Bak: John Magne Hansen, Rolf Ellingsen, Steinar Ellingsen, Øyvind Jakobsen, Leif Ellingsen, Elin Dahl Holten, Geir Steffenakk, Lars Rask, Anne Sofie Rask, Egil Hansen, Hilde Rask, Ann Ellingsen, Alf Arne Johansen, Åge Ellingsen, Lise Voktor (lærer), Anita Olsen, Anne Grete Mortensen.

Foran: Gunn Rask Jenssen, Ellinor Rask, Britt Johnsen, Inger Marie Melkersen, Agnar Karlsen (lærer), Britt Bakkejord Lund (lærer), Sissel Henriksen, Irene Fjordbakk, Dagmar Georgsen, Annie Madsen, Sylvi Bentzen.

Ikke tilstede da bildet ble tatt: Torill Rask, Ernst Solvik, Magne Elvebakk og Jermund Gjertsen (lærer).

Foto: Kjell-Arne Jenssen

 Lærer Britt Bakkejord, nå Lund.

 Annie Madsen, Storå, Elin Dahl Holten, Brottøy, Dagmar Georgsen og Sylvi Bentzen, Storå.

Utstilling av gamle ransler og elevarbeider.

Gamle albumer studeres: Øyvind Jakobsen, Ingelsfjord, Ellinor Rask og Lars Rask, Sommerseth.

Et lite PS:

Myrland skole ble nedlagt i 1963 og elevene sendt på internat i Hanøy. Det var skole på Myrland igjen fra 1972 til 1980. Da åpnet veien mellom de to bygdene, og myrlandselevene ble skysset daglig med bil til Hanøy.

De myrlandsungene som gikk på internatskole i Hanøy fra 1963 til 1971 var: Signar Fjordbakk, Aud Karin Fjordbakk, Geir Steffenakk, Ernst Solvik (Pedersen), Sissel Henriksen, Irene Fjordbakk, Sture Jakobsen.

På Myrland skole fra 1972 til 1980 gikk Arne Sveinung Henriksen, Edmund Elvebakk, Magne Elvebakk, Svein Robert Fjordbakk og Marie Fjordbakk. Arne Sveinung og Edmund begynte på ungdomsskolen på Melbu før myrlandselevene ble flyttet over til Hanøy, og gikk dermed hele barneskolen på Myrland.