Historien om da elektrisiteten kom til Myrland.
Jeg oppfordrer alle som husker noe om å skrive hvordan elektrisiteten kom til Myrland.
Idag tar alle det for gitt og vi tenker først over fordelene med å ha «strøm» når den blir borte. Men de som ble født før 1957 på Myrland, måtte lære seg å leve UTEN å ha strøm. Gjennom livet har det vært en nyttig lærdom å ha med seg, men den gangen var vi ganske lei av å fylle opp petromaksen med parafin, skifte brennernett, justere lampa når den «oste» røyk, for ikke å snakke om hvor mange ganger sønnavinden blåste ut petromaksen på vei til fjøsen. Den gangen gikk alle med fyrstikker, selv om de ikke røykte. Og juletreet hadde LEVENDE lys.
Den spede begynnelse var i Myrlandsfjorden, hvor det ble satt opp et lite kraftverk som ga strøm til Fjordbakken (var Elvebakken tilkoplet?). Generatoren lå i et lite skur nede ved fjæra, ved siden av naustet til Fjordbakken (som ikke finnes i dag, men som lå mellom Esters og Elvebakk naustene). Det var vannrør opp i Fjordelva, og dette vannet drev en turbin som igjen drev en generator, men hvor røret gikk og hvor langt opp i elva vet jeg ikke. Han som sto bak dette lokale e-verket tror jeg var (onkel) Gunnar, men jeg vet ingenting om hvor mye kraft det var snakk om. Trolig kun til noen lyspærer, kanskje var de to røde «overett lysene» som brukes til å navigere riktig inn Myrlandsfjorden i mørke, drevet av denne første strømmen.
Midt på 50-tallet kom den kommunale strømmen til Myrland. Da ble linjen som går langs ura fra Myran til Rydningen og inn i Fjorden bygget, med transformatorer hvor de enkelte husene er koplet til. Det kom elektrikere som la inn blykledde ledninger med en hvit kappe mellom hvite eller svarte koplingsbokser eller stikkontakter. Jeg er sikker på at de finnes i mange av husene fremdeles. Jeg kan huske at vi hadde en elektriker som het Per Haug fra Melbu boende hos oss lenge mens han la inn strøm i mange hus. Og endelig, i desember 1957, ble stømmen skrudd på. Hvis jeg ikke tar feil ble Irene Fjordbakk født enten samme dag strømmen ble satt på eller den dagen vi feiret det på «huset» med lysfest. Og hun er født 5.desember 1957. Det var en kjempefest, for dette hadde vært en STOR dugnad hvor alle gårdens folk hadde bidratt. Og det å kunne skru på plata for å koke kaffen istedenfor å fyre opp i komfyren var STORT. Tenk at man kunne gå på loftet uten å ta med lampa. Jeg husker enda godt at mor syntes det var kjekt med strykejern som hun kunne bruke uten å fyre opp i komfyren først og varme det der. Det var ikke vanlig med lommelykter, batteriteknologien var dårlig utvikla, dessuten dyr å kjøpe, og penger var det lite av blant folk. Batterier ble brukt for telefonen, det var store og tunge bakkelittbatterier som ble ladet gjennom telefonlinja når den ikke var i bruk. Dessuten var det batterier i radioapparater, men ellers var det ikke vanlig å bruke batterier, bortsett fra bil / båt batterier.
Er det andre som husker flere detaljer rundt denne historiske hendelsen på Myrland?
Vel, Arne Sveinung…jeg husker ikke så mye fra da elektrisiteten kom, jeg var knapt et år da… 😛
Men artig oppdatering, Alf Robert!!
Jeg har også alltid hørt at det var lysfest rundt da Irene ble født, men når jeg googler, så ser jeg at 5. desember 1957 var en torsdag. Så hvis festen var lørdag, så ble kanskje strømmen satt på torsdag? Eller kanskje dere feira på torsdag også?
Om kraftverket i Fjordelva også ga strøm til Elvebakken vet jeg ikke. Har aldri hørt det, i alle fall. Kanskje Bjørg eller gutta på Elvebakken vet? Eller Gunn/Vigdis, som vel var ofte på besøk hos mormor og onkel Sigmund.
Meget bra Alf Robert!
Nå får Sissel, og andre som husker tilbake til da elektrisiteten ble oppfunnet bare fylle på! 🙂