Myrland.info

Av Terje Fjordbakk

Vinteren 1968 snødde det jevnt og trutt, og vi som var på Lofotfiske hadde en stor jobb med å måke snø av dekkene hver morgen. På Myrland hadde onkel Alvin avtale med Hadsel kommune om brøyting med traktor og snøplog, men allerede rundt nyttår hadde brøytingen stoppet opp på grunn av de store snømengdene.

På Myrvang og hos oss på Heia hadde vi geiter som ville begynne å få killinger og begynne å produsere melk i begynnelsen av mars. Hvordan skulle vi få kjørt melka på kaia slik at Reidulf kunne frakte den videre til meieriet? En hjemturshelg fra Lofoten hadde onkel Karstein, pappa og jeg rådslaging. Løsningen lå i halvbelteutstyret vi hadde til traktoren vår. Pappa overtok min plass om bord i Stjerna, og onkel Karstein og jeg satte i gang med å montere halvbeltene på Dextaen.

Bildet viser traktor med halvbelter, men dette er en annen traktor enn den jeg hadde.

Med belter på kunne jeg kjøre over snødrivene, og med en hesteslede på slep kunne både melke-spann og andre varer fraktes til og fra kaia. Vinterveien ble lagt rett over «Myran» og mellom huset og låven på Rydningen. Der var snøfonnene så høye at jeg måtte være forsiktig for ikke å komme nær el-spennet mellom husene. Heldigvis hadde jeg ikke hytte på denne traktoren. Melketransporten var berget, og innimellom kom det også andre transportoppdrag.

En dag med kraftig syd-østlig vind og snøfokk ringte Edna: «Kan du hente Vigdis og babyen på kaia når Reidulf kommer?» En liten krabat hadde nettopp sett dagens lys på Stokmarknes sykehus, og nå skulle de hjem, snøfokk eller ikke snøfokk.  Jeg fant noen gamle skinnfeller og la i sleden, og møtte opp på kaia til vanlig rutetid. Den nybakte mamma og baby ble etter alle kunstens regler pakket ned i sleden med skinnfellene beskyttende over. Turen fra kaia til Nordgården gikk fint i snøfokket, selv om vi sikkert var like mye utenom som på veien. Traktoren med beltene kom seg greit frem, hvor behagelig det var i den slingrende sleden vet jeg ikke.